Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Flere bilder av Rogn

Rogn - Sorbus aucuparia

Navn	Rogn
Samisk navn	Meađđemat, Skáhpi
Latinsk navn	Sorbus aucuparia
Familie	Rosefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	KS17
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Frøet inneholder trolig blåsyre, er det ikke bittert er det imidlertid ufarlig i små kvanta.
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende tre
Ytelsesevne	3
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som blir opptil 15 meter høyt og 7 meter vidt. Bærer spiselige frukter som er svært syrlige og som kan forårsake mageonde om de spises i for store mengder. Fruktene vokser i store klaser og modnes på høsten. Det finnes mange sorter innen Sorbus familien som har langt større og nyttigere anvendelsesområder enn rogn, men rogn er så utbredt og har så lange tradsjoner som vilttilbehør her til lands at den får en liten plass i skoghagen.

Rognebær syltetøy

Formering av rogn

: Lett
: Noe vanskelig
: Svært vanskelig

Frø :

Beskjæring av rogn

Trenes som en standard sentral leder med en klar stamme på 1,5-2 meter. Sørg for at sidegreinene er jevnt fordelt, ca 5 greiner. Greiner som vokser for tett fører ofte til at hovedstammen hemmes samt skade på barken. Beskjæring av etablerte trær bør begrenses til fjerning av død og ødelagt vekst

Skadeinsekter og sykdommer på vanlig rogn

Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata : Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler , men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep. forbindelse med egglegging.

Blodlus - Eriosoma lanigerum : Blodlus er ikke etablert i Norge i dag, men er påvist flere ganger på importert plantemateriale, og i minst ett tilfelle overlevde den to vintre i Møre og Romsdal før den ble utryddet. Infiserte planteskolevarer og eplefrukt kommer ofte inn til landet, og det er svært sannsynlig at arten i framtiden vil få fast fotfeste hos oss. I Sverige er den funnet utbredt til Dalsland som grenser til Østfold. Blodlus sitter på barken og er dekket av et bomullsaktig hvitt vokslag. Klemmes selve bladlusa i stykker, tyter det ut en rustrød til brunlig væske, derav navnet blodlus. Den overvintrer som nymfer i barksprekker eller i jorda rundt røttene på vertplantene, og den utvikler mange generasjoner i løpet av vekstsesongen og blir svært tallrik. Blodlus fører til galler og sår i barken og til stor vekststagnasjon hos angrepne yngre trær. Når gallene sprekker opp, blir det laget inngangsporter for flere sykdommer, for eksempel frukttrekreft og diverse parasittsopper. Blodlusa kommer selv ofte til via beskjæringssår eller rotskudd.

Blodlus har mange naturlige fiender. Effektive predatorer er bl.a. flere arter marihøner, og larvene til forskjellige nettvinger og blomsterfluer. I England er saksedyr regnet som et effektivt nyttedyr, og det blir der slått fast at sprøyting som dreper saksedyrene ofte vil føre til øking i antall blodlus. Blant parasittene er snyltevepsen 'Aphelinus mali' ofte regnet som den viktigste. I Danmark er denne snyltevepsarten vidt utbredt, men da den trekker seg tidlig bort for å overvintre, tar ofte blodlusangrepene seg sterkt opp utover høsten.

Frukttrekreft/Canker (Nectria galligena) : Sykdom på eple og pære forårsaket av sekksporesoppen Nectria galligena. Soppen er aktiv i treets veksthvile, i veksttiden prøver treet å vokse over såret; dette er synlig som karakteristiske kreftsår. Den gjør mest skade der treet står i dårlig drenert jord. Angrepne greiner bør beskjæres. Svært mottagelige sorter bør benyttes med varsomhet.

Frøteger - Lygaeidae : Frøteger har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær, hovedsakelig frø som da ødelegges. Vi har kun 6 arter frøteger i Norge, og skadegjøreren på bjørk, or, kirsebær og rogn er Kleidocerys resedae, eller bjørkefrøtege som den kalles på dansk. Den finnes hovdesakelig på Sør- og Østlandet, men er og så registrert i Møre og Trøndelag. Under spesielle forhold kan den finnes på mange stauder, men den ødelegger ikke frøene her som flere andre teger gjør. Staudene benyttes som overvintringhabitat.

Hagtornsommerfugl - Aporia crataegi : Tidligere vanlig på Østlandet og Sørlandet. I løpet av 1900-tallet forsvant den fra de fleste lokalitetene i dette området, men den har fortsatt spredte populasjoner i Østfold, søndre Hedmark, søndre Buskerud og ytre Telemark. Dessuten finnes det stadig sterke forekomster i indre Sogn. Sommerfuglen er som regel tallrik på lokalitetene.

Eggene legges på ulike trær og busker i rosefamilien, hos oss først og fremst på hagtorn (Crataegus) eller rogn. Larvene lever selskapelig i et beskyttende spinn rundt blader og greiner.

Liten frostmåler - Operopthera brumata : Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske busker for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.

Rognebærmøll - Argyresthia conjugella : Rognebærmøll finnes over hele landet og har siden slutten av 1890-årene vært det alvorligste skadeinsektet på eple i Norden. Vertplanten i Norge er rogn, Sorbus aucuparia, men den finnes i en rekke andre Sorbus arter. Rogn finnes i de fleste habitater fra fjord til fjell og fra syd til nord. Rogna er synkront vekselbærende hos oss, det vil si at det som oftest er gode bærår samtidig i hele Norge. De blekgule eggene legges på rognebær og rognebærmøllen klekker i mai/juni. Etter klekking gnager larvene seg raskt inn i rognebærene hvor de lever av fruktkjøtt og frø. Rognebærmøll regnes som spesialisert frøpredator på rogn, og utviklingen er derfor godt samstemt med utviklingen til rogna. Når larvene er ferdige slipper de seg ned til bakken og forpuppes i strølaget. Der overvintrer de i et vannavstøtende spinn som beskytter dem mot fuktighet og frost. Preferansen for rogn er sterk, og møllen kan fly gjennom en eplehage for å finne ledig rogn. Eple angripes bare når det er for lite bær på rogna. Angrepne epler får et lite hull i skallet der larvene gnager seg inn. Området rundt hullet blir nærmest svart. Ut av hullet pipler det litt fruktsaft som tørker inn til hvitt pudder. Ved sterke angrep kan det bli mange slike hull i hvert eple. Larvene gnager lysebrune ganger innover i eplet på kryss og tvers, og i enkelte sorter kan de gå helt inn til kjernehuset og spise på frøene. Angrepne epler kan brukes til most eller mos, men er lite appetittlig å spise ferske. I enkelte år kan rognebærmøll gi total skade av avlingen, men i år med nok bær på rogna går eplene helt fri.

Feromonfeller er fremdeles under utvikling, men ingen med stor effektivitet er utviklet enda. Beskjæring av epletreet slik at det får en luftig krone er fordelaktig. Fjerning av nærvoksende rognetrær løser også problemet.

Rognespinnmøll - Yponomeuta padella : Rognespinnmøll finnes i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Om våren minerer larvene i bladene. Senere samler de seg i større kolonier og lever i et felles nett av spinntråder, der de spiser på bladverket. Enkelte år kan hele rognetrær være dekket av spinn fra larvene. Rognetrærne tar imidlertid ikke skade av slike angrep, men slåpetorn kan enkelte år ta endel skade.

Rognerust - Gymnosporangium cornutum : Skaden er ubetydelig, men soppen er vanlig og gir på rognebladene en iøynefallende misfarging som ofte er blitt beskyldt for å være skade etter sur nedbør. Har vertsskifte med einer der den gjør større skade.

Stor frostmåler - Erannis defoliaria : Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.